Steinkjer Mekaniske har mer enn doblet driftsinntektene de siste ti årene, og samtidig gått fra minus 140.000 kroner til 2,5 millioner i pluss på driftsresultatet. Økonomisk sett er det også viktig for bedriften å utvide med ny avdeling dersom de ønsker å fortsette veksten.
– Til slutt stopper denne utviklingen fordi vi ikke har mer plass til å produsere. Som jeg sier til styret og eierne våre «Nå har jeg ikke mer garderobeplass». «Hva gjør vi nå? Sette på bremsene, eller gå videre?». Da går vi videre med bygget uti Malm, sier Svarva.
Under følger en tabell som viser den økonomiske utviklingen bedriften har hatt siden 2013.
| År | Drifts inntekter | Sum driftsresultat | Resultat før skatt |
| 2013 | 20 mill | – 140.000 | 88.000 |
| 2014 | 22.1 mill | 1.2 mill | 1.3 mill |
| 2015 | 23.9 mill | 947.000 | 1 mill |
| 2016 | 28.1 mill | 1.3 mill | 1.5 mill |
| 2017 | 33.8 mill | 2.5 mill | 2.6 mill |
| 2018 | 35.9 mill | 2.6 mill | 2.7 mill |
| 2019 | 37.6 mill | 2 mill | 2.2 mill |
| 2020 | 39.8 mill | 2 mill | 2 mill |
| 2021 | 44.7 mill | 2.5 mill | 2.5 mill |
– I 2022 kommer vi til å bikke 50 millioner kroner i driftsinntekter. Her er det hektisk, for en omsetning på 50 millioner kommer ikke av seg selv. Det er mye jobb som ligger bak.
– Hva har dere gjort for å få til dette?
– Vendepunktet vårt var da vi kom oss mer mot ei ordentlig nettside, og kom oss på sosiale medier. Vi ble mer søkbar og synlige. Det har alt å si. Det er bare å se hva som skjer høsten 2014 økonomisk. Det tok helt av, og vi er ikke mange flere ansatte i dag, heller.
Hvor bedriften er om ytterligere ti år, synes Svarva det er vanskelig å svare på.
– Men vi vokser og vokser. Tjenestene våre etterspørres i hele landet. Vi har en god produktportefølje og er én av fire i landet som er sertifisert til å få levere produkter laget og sette på merket med Hardox, en ståltype som er mye hardere og mer holdbart.
Av og til må de klø seg i hodet
– Akkurat hva vi holder på med er vanskelig å svare på. Men så lenge det har med stål eller metaller å gjøre, har vi det meste her på huset, sier Svarva.
De største kundene for Steinkjer Mekaniske er fra industrien i nærområdet. Der iblant Steinkjer Kornsilo, Felleskjøpet, Veidekke på Lerkehaug og MM Follacell.
Mange ganger må Svarva og kollegene klø seg i hodet for å finne gode løsninger. Et eksempel han trekker fram er da de skulle montere nytt blandeverk i en etasje høyt oppe i et av byggene til Felleskjøpet. Maskinen ble stoppet fredag, og over helgen måtte den gamle være ut, og den nye være på plass.
– Hvordan får vi da ei svær maskin som veier tonnevis ut av et bygg, og får inn ei ny på så kort tid? Da er det kløing i hodet da. Noen foreslo å kappe golvet å senke den ned. Men vi fant ut vi kunne plukke ut veggen, så bygde vi føringer på utsiden av veggen. Da kunne vi skyve blandeverket på 20 tonn ut og brukte mobilkran. Det var en stor jobb, vi gikk natt og dag på to-skift med folk på plass.
Et annet eksempel var da de hevet toppen av kornsiloen.
– Den ble løfta opp for at vi skulle plassere et tilbygg under. Dette var utfordrende arbeid vil jeg påstå. Tilbygget var bygd ferdig på bakken og ble heis opp 45 meter i været. Da er det greit at ting passer, for å si det sånn!
Lager alt for hånd
Bedriften håndsveiser alt som lages.
– Her er det kjøtt og blod som står bak produktene, ikke roboter.
Svarva forteller at det ikke er mange av produktene de finner opp fra bunn av selv. Mange ganger kommer det kunder innom som har en ide hvor Steinkjer Mekaniske jobber ut produktet. Mange ganger blir dette produkter som etterspørres av flere. Med det lages en kontrakt med kunden som i utgangspunktet kom med ideen, og flere eksemplarer settes til liv.
Et eksempel Svarva trekker fram er en profilskuff som brukes til arbeid med å legge rør til drenering. Den første ble laga i 2013, og siden den hang har de solgt 391 av sorten. Et annet eksemplar er en dyrkingsskuff de har solgt 199 eksemplarer av siden den første ble laget.
– Det var noen fra Flekkefjord som fikk laga ei sånn på 60-tallet. Det kom en og skulle ha denne reparert. Normalt har disse tenner bare foran. Vi synes den fra Flekkefjord så snedig ut, da det var tenner både bak og foran. Dette er et redskap som brukes for å ta bort røtter og steiner fra dyrkingsjorda, og ble en slager.
Frorudskjæret er også et eksempel på noe som var en ide fra en kunde.
– Vi laga et produkt for en kunde som man kan kjøre langs veikanten for å ta torva. Det var flere litt større firma som syntes dette så snedig ut. Vi kom til enighet med kunden, og har i dag laga 43 slike siden 2016, forteller Svarva som viser tallene på en dataskjerm.
Noen finurlige produkter
Av og til kommer det også mindre oppdrag inn som viser en stor kontrast i hverdagen på Steinkjer Mekaniske.
– Det minste og rareste var han som dukka opp og skulle ha sveisa på bladet på ostehøvelen, og nå holder vi på med vindmøller. Der har du ytterpunktene. Kunden slapp å betale for sveisingen, for dette var litt spesielt. En ostehøvel koster 15–20 kroner, men «nei, den var så bra så det skulle han koste på».
En av gjenstandene fra Steinkjer Mekaniske mange kanskje har bitt seg merke i, er «Benumen«. Denne grillen gikk som en farsott på sosiale medier, og Svarva måtte klø seg i hodet.
– Plutselig før ei jul sto halve arbeidsstokken og laga slike. Jeg tenkte «hva i all verden?».
Det hele startet da en av bedriftens ansatte skulle lage seg en grill.
– Det var Stein Arne Benum. Han hadde vært i avkappet vårt og funnet en del stålbiter som var sveist sammen. Han fikk til en grill og delte på Facebook, vettu! Så hvor mange hundre vi har levert av denne, vet jeg ikke. Et firma bestilte 20 stykker og ga til alle sine ansatte. Det blir litt som med den salt- og mineralkassen som har tatt helt av nå, det er sånt som er artig, sier Svarva.
Salt- og mineralkassen ble laget etter at en kunde kom innom en torsdag i februar. Han hadde utfordringer med saltsteinene som ble liggende rundt på forbrettet i fjøset. Svarva tok oppdraget selv og satte seg ned og skisserte sammen med kunden.
– Jeg syntes det var interessant dette. Så var jeg ut her å laga den selv. Nå vet jeg ikke hvor mange vi har solgt bare på en ukes tid. 30 kanskje. Det ringte en fra Jæren og skulle ha fem. Det er jo ikke helt sånn det fungerer hver gang. Men det er litt artig at når jeg er lei av å sitte på kontoret, så kommer det inn noe sånt og man kan levere til kunden dagen etter.
(faksimile fra Trønder-Avisa)
